Vågent utforsker to av de mest aktuelle temaene i moderne dansk litteratur: moderskap og natur. Fortelleren inntar en observant og følsom rolle som omsorgsperson, samtidig som vedkommende må navigere gjennom en kroppslig og eksistensiell prosess. I sin søken etter stabilitet og helhet finner fortelleren hjelp i naturens rytmer. Denne digtsamlingen er proppfull av kjærlighet og avmakt, og stiller dyptgripende spørsmål knyttet til det eksistentielle, samtidig som den også berører konkrete realiteter. Gjennom flere dikt utforskes det omsorgsarbeidet som mødre står overfor når de går gjennom den utfordrende postpartum-perioden som følger etter graviditet og fødsel.