Marcel Mauss (1872-1950) er en av de mest fremtredende skikkelsene innen sosialantropologi og fungerer som et viktig bindeled mellom Émile Durkheim og Claude Lévi-Strauss i den franske samfunnsvitenskapelige tradisjonen. I 'Kropp og person' presenteres to essensielle essay som dykker ned i begreper som selvet og kroppen, og disse essayene har utvilsomt vært sentrale for de samfunnsvitenskapelige debattene de siste tiårene. I det første essayet introduserer Mauss konseptet 'kroppsteknikker', som omhandler hvordan individer bruker kroppen på ulike måter, spesifikke for hvert samfunn. Han argumenterer for at kroppen fungerer som en bro mellom menneskets psykologiske systemer, altså vår kognitive evne, og det sosiale systemet vi lever i. I det andre essayet analyserer Mauss de historiske betingelsene som muliggjør vår forståelse av 'personen' i dag. Gjennom en omfattende reise gjennom historien, kontinentene og ulike kunnskapsdisipliner, setter han opp et omfattende perspektiv på hvordan disse begrepene har utviklet seg. Boken er oversatt og grundig annotert av Iver B., noe som gjør den lettere tilgjengelig for lesere som ønsker å fordype seg i Mauss' tankegods.
