I denne samlingen av kunstteoretiske skrifter fra cirka 1850 presenteres noen av de mest betydningsfulle forsøkene på å definere en estetikk for modernismen. Charles Baudelaire, kjent for sin banebrytende diktsamling "Les Fleurs du Mal", utmerker seg ikke bare som poet, men også som en betydelig kunstteoretiker og kritiker i det 19. århundret Frankrike. I sitt verk deler han sine innsikter om anerkjente malere som Ingres, Delacroix, Courbet, Daumier, Goya og Breughel, og tilbyr dyptgående analyser av deres kunstverk. I tillegg kaster han lys over det komiske i kunsten gjennom et viktig essay om latterens relasjon til det moderne liv. Disse skrifter fra midten av 1800-tallet representerer et essensielt bidrag til forståelsen av modernitetens estetikk og gir leserne en dypere innsikt i tidens kunstneriske strømninger.
