I 'Harmaita päiviä / Gray Days' tar fotografen Aura Saarikoski oss med på en personlig reise inn i kunstens væren og hennes fascinasjon for tåke. Boken tar form som en meditasjon over kunstnerens egne opplevelser og tanker, der hun utforsker betydningen av tåken som både et kjent og fremmed fenomen. Gjennom hennes delikate og tankevekkende fotografier, sammen med åpenhjertige tekster, undersøker hun emnet fra både essayistiske og selvbiografiske perspektiver. Tåken beskrives som noe som skjuler, beskytter og binder alt sammen, samtidig som den representerer et forhold som er både nære og fjerne for henne. Dette er en dyp refleksjon over kunstens prosess, og hvordan man finner mening i det diffuse og udefinerte, alt mens man går mot et punkt hvor noe kan krystallisere seg.
