Boken 'Vanitas' av fotograf Niclas Warius er en dyp meditasjon over livets forgjengelighet. Warius komponerers harmoniske oppstillinger av objekter som bærer preg av tidens gang, der symbolene på tidens uunngåelige slutt – som et gammelt klokke, en brennende stearinlys og en død fugl – står sentralt. Disse referansene til vanitas-tematikken i malerkunsten fra 1500- og 1600-tallet er tydelige. I de nøye planlagte og estetisk tiltalende bildene balanse mellom skjønnhet og dystopi, der det urbane kaos møter en skjør orden. Gjennom sitt arbeid plasserer Warius seg som en betydelig aktør i den nye bølgen av 2000-talls fotografi. I denne boken analyserer kunsthistorikeren Harri Kalha Wariuses symbolske univers, som kombinerer honningaktig skjønnhet med en dyp, mørk nostalgi. Kalha bemerker hvordan selv de mest perfektionerte komposisjonene bærer med seg sårbarhet. Elementer som revnet tapet, knust glass, slitte overflater og falmede bilder vitner om bristene i den perfekte skjønnhetens system. 'Vanitas' inviterer leseren til å reflektere over livet, kunstens dualiteter, og vår egen ephemerale eksistens.