I "Kvinner jeg ikke har kjent" utforsker Cathrine Knudsen dype og granskende spørsmål om valg, livets uforutsigbarhet og teknologiens innvirkning på vår forbindelse til både naturen og oss selv. Denne novellesamlingen tar leseren med på en reise gjennom ulike menneskers livssituasjoner, der alle bærer på en felles erfaring av transformasjon. Historiene omfatter en ung jente som, i et desperate grep for økonomisk overlevelse, selger seg på gaten, og en kvinne som, drevet av behov, overkommer sin stolthet for å kjøpe et hus på det som er kjent som de enslige mødres jorde. Vi blir også introdusert for en mann som blir besatt av en gammel drapssak, og en kvinne som reiser til Moskva med det uvanlige målet om å selge poser med blod. Skildringene beveger seg mellom det nære og personlige, til det store og usikre, og gir leseren en dypere forståelse av hvordan våre liv kan forandre seg fra det kjente til det ukjente. En av novellene, "Materien kan kanskje snakke", har sitt utspring i områdene rundt Drammenselva, og tar for seg de transformative endringene i landskapet som en gang var preget av gårder, natur og skog, men nå har blitt omformet til tettbygde områder med høyblokker og borettslag. Knudsen viser med sin unike stemme og skarpe observasjoner hvordan materien rundt oss kan formidle historier om fortid og fremtid.
