I en mørk skog midt på vinteren befinner en mann seg i en prekær situasjon. Uten en klar retning, kjører han av gårde, vekslende mellom å ta til høyre og venstre, men havner til slutt på en skogsvei med dype hjulspor. Bilen hans står bom fast i ei tue, og snart er det bare snø, mørke og kulde som omgir ham. Istedenfor å søke hjelp, velger han å gå inn i skogen på en sti, til tross for at mørket allerede har senket seg såpass at siktet er begrenset. Han erkjenner at dette kanskje er en for ille avgjørelse, men noe driver ham videre. "Særleg verre enn dette hadde eg vel aldri oppført meg," tenker han, idet han gir seg selv skylden for å ha kjørt bilen fast og så bestemme seg for å vandre inn i den svarte skogen i søken etter hjelp. I sine tanker reflekterer han over sin egen dårskap; det var ikke en fornuftig beslutning, men mer et svakt påhitt, en impulsiv handling. "Tullete, var det. Reine toskeskapen. Dumskap. Rein og skir dumskap." Gjennom sin reise utforsker «Kvitleik» de menneskelige grensene i møte med naturen og seg selv, en lysende fortelling som avdekker dybden av vår eksistens når vi står overfor det ukjente.
