«La bella estate», skrevet i våren 1940 og utgitt i 1949 sammen med «Il diavolo sulle colline» og «Tra donne sole», er en gripende fortelling som utforsker den sårbare overgangen fra uskyld til erfaring. I skyggen av en grå og melankolsk Torino følger vi den unge Ginia, en naiv tenåring som står overfor livets uunngåelige realiteter. I det uordnede og korrupt miljøet av den torinesiske bohémen møter hun en ung maler som vekker både hennes lengsel og indre konflikter. Til tross for motstand og skjulte angster lar hun seg til slutt forføre. Dette initierte et intenst og smertefullt kjærlighetsforhold, preget av urealistiske drømmer og ubesvarte lengsler, som blusser opp i løpet av en kort, men fortryllende sesong. Pavese gir leserne en dyptgående skildring av en ung kvinnes møte med både kjærlighetens gleder og sorger - en reise som markerer overgangen fra ungdom til voksenliv, gjennom besettelse av begjær, fristelser og bevissthet om sitt uunngåelige skjebne.
