I juni 1934 ankommer en buss til Lizzanello, et lite samfunn i Salento med bare noen få tusen innbyggere. Ut kliver et par: Carlo, en sønn av Sør-Italia, som gleder seg over å være tilbake i hjembyen, og Anna, hans vakre kone, som er som en gresk statuette, men preget av sorg og bekymring for hva livet vil bringe henne i dette ukjente landet. Til tross for at det vil gå tre tiår før denne dagen virkelig vil bli glemt, vil Anna alltid bli husket som 'den fremmede', kvinnen fra Nord, som avviker fra normene. Hun gidder ikke å gå i kirken, og hun sier alltid hva hun mener. Anna fremstår som stolt og uavhengig, og hun bøyer seg aldri for de uskrevene reglene som fanger kvinnene i Sør. Hennes styrke vil kun blir mer tydelig gjennom kjærligheten til sin mann, noe som smertefullt vil gå inn på Carlos eldre bror, Antonio, som forelsker seg i Anna fra det øyeblikket han så henne. I 1935 tar Anna et virkelig modig valg; hun melder seg på en stilling hos Posten, vinner konkurransen, og blir dermed den første postbudet i Lizzanello.
