Boken "Prikhod bez dzvinka" tar leseren med på en gripende reise gjennom både indre og ytre landskap. Historien følger Jana som på en reise fra Rakhiv til Kiev får et uventet møte med en eldre mann, Vasilij Vasilovych. Gjennom stoppene i små landsbyer og de nye passasjerene, lærer Jana mer om livet og dens mange fasetter. Vasilij Vasilovychs fortellinger knyttes sammen med Janas egne minner, og sammen vever de et nett av følelser og refleksjoner. Vil de møtes igjen? Hvordan påvirker de majestetiske fjellene, landskapene og skogen deres personlige traumer? Disse følelsene er universelle og gjenkjennelige for mange - en dypt personlig og uforklarlig opplevelse. Hva skjer hvis disse tankene formuleres høyt? Under den mørke himmelen, med en mobiltelefon som eneste lyskilde, fortsetter Jana fremover, tross slitet i kroppen, mens hun siterer Lina Kostenko: 'Denne skogen er levende, den har gode øyne'. For Jana er håpet sterkt, og hun gir aldri opp jakten på lyset blant menneskene.
