Mennesket er et nysgjerrig og lærenemt vesen med en bemerkelsesverdig evne til å tilegne seg kunnskap. Men hva er egentlig læring? Tradisjonelt har læring blitt sett fra to hovedperspektiver: det første beskriver mennesket som et tomt kar, som fylles med kunnskap utenifra, mens det andre fokuserer på de indre, medfødte forutsetningene for læring. I boken sin, "Læring og kulturelle redskaper", presenterer Roger Säljö et alternativt, sosiokulturelt perspektiv. Han maler et fascinerende bilde av det lærende mennesket, som i et dynamisk samspill med sine omgivelser utvikler ny viten. Vår evne til å bygge og bevare kunnskap er avhengig av de kulturelle redskapene vi utvikler, som fører til at erfaringer og lærerikt innhold overføres til neste generasjon. Disse verktøyene er ikke bare teknologiske innovasjoner som fysisk transformerer vår verden, men også symbolske og kognitive redskaper som språk, bilder, skrift og lover. Utviklingen av slike kulturelle redskaper resulterer i endringer i hvordan vi arbeider, kommuniserer, og lever våre liv, noe som igjen påvirker hvordan vi lærer og tolker den verden vi lever i.
