I 'Animism, Magic and the Omnipotence of Thought' undersøker Freud begrepet animisme, som han henter fra antropologer som Herbert Spencer, James George Frazer, Andrew Lang, Edward Burnett Tylor og Wilhelm Wundt. Disse forskerne brukte begrepet for å beskrive en tendens som antas å være karakteristisk for mennesker i primitive kulturer og barn; det vil si tendensen til å tillegge sjel til objekter, og dermed gi fenomenene en hensikt som ellers ville blitt forstått ut fra mekaniske årsakssammenhenger. I psykoanalysen er animisme et sentralt konsept, dypt forbundet med prosjektive mekanismer. Boken gir en fascinerende innsikt i hvordan menneskelig tanke og følelser påvirker vår forståelse av verden.
