I 'Land and Lordship' tar Otto Brunner for seg hvordan rådende oppfatninger om middelaldersk sosial- og konstitusjonshistorie har blitt formet av nasjonalstaten og dens 'liberale' orden på 1800-tallet. Han argumenterer for at det er problematisk å anvende en skarp distinksjon mellom offentlig og privat i beskrivelse av samtidsamfunnet, da dette ikke kan overføres på middelalderen. Brunner fokuserer spesielt på former for herredømme i senmiddelalderens Østerrike, hvor han ikke finner noe 'stat' i moderne forstand, eller noen tydelig avgrensning mellom offentlige og private sfærer. Bak den tilsynelatende uorden i det politiske livet på senmiddelalderen, avdekker Brunner derimot et sammenhengende rettslig og konstitusjonelt system, dypt forankret i rettighetene og pliktene knyttet til adelsherredømme. Gjennom en grundig rekonstruering av dette systemet, vever Brunners studie sammen trådene av sosial, rettslig, konstitusjonell og intellektuell historie.
