Carl Schmitt (1888-1985) er kjent for sine teorier om det politiske som et forhold mellom venn og fiende, samt sitt fokus på suveren autoritet og 'decisionisme'. Hans kritikk av vestlig liberalisme og demokrati ble utviklet i de turbulente årene under Weimarrepublikken, og forstår seg best i lys av den konteksten. Imidlertid har mindre oppmerksomhet blitt viet til hans senere verk, som tydelig skiller seg fra tidlig arbeid, og retter seg mot internasjonal rett og global geopolitikk. "Land og hav" er et betydningsfullt verk i denne sammenhengen, som Schmitt skrev under Andre verdenskrig som en fortelling til sin datter Anima, mens han oppholdt seg isolert i det krigsherjede Berlin. Boken har blitt ansett som hans 'kanskje mest betydningsfulle og bestemt vakreste' arbeid, og fremstår som en strålende, helhetlig tolkning av menneskehetens historie, sett gjennom de rommene vi har eksistert i. Hovedtemaet i verket er den dyptgående motsetningen mellom de grunnleggende elementene land og hav.
