I denne betydningsfulle nye samlingen av essays argumenterer Jonathan Sklar for at den grunnleggende spenningen mellom Freuds forpliktelse til tolkning og Ferenczis ekstra parameter, 'å være i opplevelsen', spiller en sentral rolle i den samtids psykoanalytiske debatten. Sklar understreker at denne spenningen best kan forstås ved å vende tilbake til traumas plass i psykoanalysen. Ved å ta debatten inn i den kliniske settingen, presenteres et sett av omfattende, dyptgående og ofte forstyrrende kasusstudier som undersøker hvordan tidlige traumer kan fremkalle reelle opplevelser for mange pasienter, og hvilken innvirkning dette har på deres mentale utvikling. Blant kasusene som analyseres, finner vi en pasient med schizofreni, en mann med et alvorlig ticsyndrom (spasmodisk torticollis) og en neurotisk pasient som motsetter seg å avslutte en langvarig analyse. Gjennom disse studiene belyser Sklar hvordan tidlige livserfaringer former den psykologiske tilstanden og helingsprosessen.
