Kong Magnus Lagabøters landslov av 1274 representerer et betydelig verk innen norsk og europeisk rettshistorie. Dette var den første lovboken som gjaldt for hele riket i Norge, og den er anerkjent som en av fire riksdekkende lovverk fra den europeiske middelalderen. Landslova inngår i et større lovgivningsprosjekt som også omfattet Bylova av 1276, Hirdskrå fra 1270-tallet og den islandske lovboken Jónsbók av 1281. Et spesielt kjennetegn ved Landslova er dens langvarige innflytelse; den ble anvendt i rettspraksis som kan spores tilbake til både middelalderen samt 1500- og 1600-tallet. Faktisk inneholder nesten en firedel av alle bevarte manuskripter på norrønt fra perioden før 1350, Landslova. Denne boken tar for seg Landslova sammen med Bylova og Sauebrevet for Færøyene, og gir et dyptgående innblikk i hvordan mange ledende forskere innen middelalderstudier bruker denne loven som fundament for å undersøke rett, politikk og samfunn. Samlet sett skaper boken et rikt og mangfoldig bilde av den norske middelalderen.
