Boken "We Belong To The Earth" illustrerer hvordan det personlige er politisk i fremme av avkoloniserende forskning. Den utforsker de nære og intime forbindelsene til kolonialitet, som er dypt forankret i kolonialitetens narsissisme, hvilket muliggjør systemet gjennom utvinning, underkastelse og vold. For å motarbeide denne narsissismen, som kan rammes inn i ma/ster/slave-dialektikken eller internalisert undertrykkelse, kreves strategier som uhuru og ubuntu. Disse strategiene er agentiske verktøy i arbeidet med å gjenvinne vår ontologi og epistemologi. Uhuru insisterer på en avkolonisering av selvet, mens ubuntu er preget av afrikansk radikal kommunitær tenkning, som krever nye måter å vite og se på, samtidig som den re-evaluerer epistemicidene som rammet de enslaved, tjenere og koloniserte. Fanoniansk teori benyttes som en ramme for å forstå hvordan koloniale myndigheter styrer de koloniserte, og belyser den ulykken som er essensiell for den koloniale tilstanden. I tillegg anvendes Freirian begreper som bevisstgjøring og kritikalitet som former for motstand.