I sportens verden finnes det utøvere som omfavner en mystikk som få andre. Brian Lara, thrillseeker, rekordholder og en ren genius, representerer kanskje cricketens mest dype gåte. Han var en uimotståelig spiller som med sin fri flyt og kreativitet fanget essensen av en hel epoke. Samtidig bar han med seg byrden av å være en sentral skikkelse i et West Indies-lag som falt fra storhet. I møtet med England viste Lara sitt sanne talent, der både hans verdensrekorder i testkricket ble satt mot dem, ti år fra hverandre. Hans overjordiske 501*, som fortsatt er den høyeste scoringen i crickethistorien, ble oppnådd i Birmingham. Det er verdt å merke seg at hans aller siste kamp med West Indies også var mot England. Lara forsto alltid hva som var på spill, og hvilken rolle han hadde. Han så på seg selv som en bærer av fakkelen for generasjoner av banebrytende karibiske cricketspillere som kom før ham, hvis bragder ble gjenopplyst av hans egen magi. I lys av dette bakteppet utførte Lara noen av de mest ekstraordinære battingprestasjoner som noen gang er blitt sett på cricketbanen.
