I de tidlige vårdagene i sitt åttitredje år begynte Gerald Murnane – kanskje den største nålevende forfatteren av engelsk prosa – et prosjekt som skulle avslutte hans merkelige karriere som romanforfatter. Han bestemte seg for å lese alle sine bøker i rekkefølge og utarbeide rapporter om hver av dem. Den opprinnelige intensjonen var å arkivere disse rapportene i to av sine legendariske arkivskap: ett, kalt Det Kronologiske Arkivet, som dokumenterer hans liv som helhet, og det andre, Litterært Arkiv, som er viet til alt han har skrevet. Men etter hvert som rapportene vokste, antok de selv form av en bok – en bok som er like tiltalende og hallusinerende, på sin egen måte, som verkene de er ment å rapportere om. Disse miniatyrmemoarene eller historiene tar leseren gjennom det romslige territoriet Murnane beskriver som sitt sinn: de utforsker omstendighetene som førte til hans skriving, bilder og assosiasjoner, Murnanes egne teorier om fiksjon, samt minner av dypt personlig art. Den siste essayen handler, selvfølgelig, om 'Last'.
