«Siste netter i Paris», skrevet i 1928 av en av grunnleggerne av den surrealistiske bevegelsen, Phillip Soupault, tilbyr en dypdykk i en fascinerende underverden. Boken ble oversatt året etter av William Carlos Williams, som ble introdusert for Soupault i Paris gjennom en felles venn. Verket knytter seg til surrealistiske romaner som «Nadja» og «Paris Peasant», og står også i stil med de amerikanske eksilromaner fra samme tid, slik som «Day of the Locust». Handlingen følger en narrators besettelse av en kvinne som fører ham inn i en underverden som lover å avdekke byens hemmeligheter. I Williams' direkte og klare oversettelse framstår boken som en tapt storamerikansk roman. Med sitt levende portrett av en by som fascinerte både dens innfødte forfattere og de amerikanske reisende på 1920-tallet, er «Siste netter i Paris» et sjeldent samarbeid mellom de litterære kretsene som la grunnlaget for både fransk og amerikansk modernisme.
