I denne avsluttende samlingen av ti utsøkte, innsiktsfulle og dype historier utforsker William Trevor det menneskelige ånds dybder. Vi møter en lærer og hans elev, hvis liv blir kastet ut i uro når de gjenforenes etter mange år. Vi følger en ung jente som oppdager at hennes mor, som hun trodde var død, lever og har det bra. I tillegg møter vi en pianolærer som aksepterer sine elevers tyveri i bytte for hans vakre musikk. Disse nydelige historiene, som er de siste Trevor skrev før sin død, bekrefter hans status som en av verdens største fortellere. Hilary Mantel beskriver ham som en mester i både språk og historiefortelling, mens John Banville hedrer ham som en av de store kortprosa-forfatterne, lik Chekhov. New Yorker omtaler ham som den største nålevende forfatteren av noveller på engelsk.
