Da den banebrytende taiwanske romanforfatteren Qiu Miaojin begikk selvmord i 1995, bare 26 år gammel, etterlot hun seg sitt upubliserte mesterverk "Last Words from Montmartre". I denne gripende romanen utforskes en intens kjærlighetshistorie mellom to unge kvinner, formidlet gjennom en rekke brev skrevet av en navnløs forteller. Boken skildrer deres seksuelle oppvåkning, den gradvise oppløsningen av forholdet, og de ødeleggende konsekvensene av deres brudd. Qiu Miajins stil veksler mellom ekstreme uttrykk; fra selvnedvurdering til patos, fra tvangsmessig repetisjon til lyriske refleksjoner, og fra tilbakeholdenhet til sårbarhet. Hennes sjangerbrytende verk kan betraktes som en psykologisk thriller, en sublimeromanse, og forfatterens egen avskjedshilsen. Brevene, som ifølge Qiu kan leses i valgfri rekkefølge, beveger seg mellom Paris, Taipei og Tokyo, og gir dype innblikk i hva det innebærer å leve mellom kulturer, språk og kjønn. Karakteren Zoë, som ikke har et definert kjønn, fremstår som et særegent symbol i denne komplekse utforskningen av identitet.
