Lateness and Longing utforsker hvordan en generasjon kvinnelige kunstnere har forvandlet fotografi ved å ta i bruk analoge teknikker. Fra 1990-tallet begynte en rekke fremtredende kunstnere å utforske fotografiets grenser, og utvidet både ideer og effekter knyttet til mediet, samtidig som de fravik fra de klassiske restriksjonene som tidligere hadde preget det. Samtidig med denne utviklingen innen samtidskunsten, foregikk det imidlertid en betydelig digitalisering av fotografi. Boken gir en grundig fremstilling av en gruppe kunstnere, med fokus på arbeidet til Zoe Leonard, Tacita Dean, Sharon Lockhart og Moyra Davey, som sammen har radikalt forvandlet fotografipraksisen. Disse kunstnerne motsetter seg overgangen til digital teknologi og tar i stedet del i en feministisk polemikk, hvor de vender tilbake til tidligere, ufullstendige eller urealiserte øyeblikk i fotografiets historie. Gjennom sitt arbeid utforsker de det analoge fundamentet av fotografiske medier og utfordrer etablerte normer innen feministisk kunst.
