Boken «Lateness» tar et provoserende oppgjør med den historiske tvetydigheten i arkitektur, fremført av to av feltets ledende teoretikere. Konsepter om modernitet i arkitektur er ofte knyttet til ideen om zeitgeist, eller 'tidens ånd', som reflekterer en holdning til arkitektonisk form basert på en tro på en progressiv tidslinje. I «Lateness» utforsker Peter Eisenman og Elisa Iturbe hvordan arkitektur kan motvirke disse lineære strømningene på overraskende og overbevisende måter. Boken tilbyr et nytt perspektiv på form og tid innen arkitektur, som unngår de tidsmessige begrensningene for stil som krever at den er 'av sin tid' — en tilstand de kaller lateness. Eisenman setter fokus på tre arkitekter fra det 20. århundre som demonstrerer egenskapene ved lateness i sine design: Adolf Loos, Aldo Rossi og John Hejduk. Gjennom kritisk teori hentet fra Theodor Adorno og hans analyser av Beethovens siste verk, viser Eisenman hvordan arkitekturen til disse kanoniske figurene var temporalt ut av synkronisering.
