Som direktør for The Bronx Historical Society er jeg konstant på utkikk etter gripende minner om livet og kulturen i Bronx. Willie Estradas 'The Dancing Gangsters of the South Bronx' er en av de mest engasjerende memoarene jeg har kommet over om å vokse opp i Bronx på 1960- og 1970-tallet. Estrada vever sømløst sammen vanskelige minner fra sin ungdom som Boricua i et South Bronx som stadig ble mer preget av strukturell og individuell rasisme, kapitalflukt, heroinavhengighet, gjengvold, påsett av branner, forfall i boligmarkedet og urbane fornyelsesplaner. Samtidig deler han sanseinntrykk av den gleden og fellesskapet han fant i musikk og dans, til tross for den ødeleggelsen som omga ham. Willies periodiske analyser av de strukturelle og individuelle faktorene som formet hans ungdom og unge voksenliv i South Bronx er skarpe, og hans sporadiske personlige innspill tilfører komplekse lag til hans minner. Mest avgjørende av alt, gir Willie et dyptgående innblikk i den menneskelige erfaringen i en tid preget av både motgang og motstandskraft.
