Koden til Hammurabi, antatt å være den eldste kjente lovkoden frem til oversettelsen av den fragmentariske babylonske koden til Ur-Nammu i 1952, er den lengste, best organiserte og best bevarte juridiske teksten fra det gamle nærøsten. Utgitt omkring 1750 f.Kr., omfatter den 282 seksjoner. Denne unavkortede oversettelsen av Hammurabi-koden inneholder et nyttig indeks som fungerer som en tematisk oppsummering av innholdet. Boken er på 88 sider og gir et grundig innblikk i de rettslige prinsippene fra en sivilisasjon som har hatt en varig innflytelse på moderne lovgivning.