I denne boken undersøker Goudge hvordan mye av hjelpen som gis til 'den tredje verden' sjelden bidrar til velstand i de mottakende landene, men i stedet forsterker globale maktforhold preget av dominans og underordning. Forfatteren retter særlig oppmerksomhet mot 'rasens' rolle i utviklingsdiskurser og praksiser. Hun belyser hvordan usynlige, og ofte ubevisste, antagelser om hvit, vestlig overlegenhet påvirker både tenkning og handling. Et sentralt eksempel er hvordan den ujevne fordelingen av ressurser, som følge av globale maktubalanser, ofte tilskrives de svartes påståtte manglende evner. Goudge har arbeidet som frivillig i Nicaragua, et 'tredje verdensland', og denne boken er et resultat av hennes refleksjoner og forskning etter denne erfaringen. Hennes evidens er basert på dybdeintervjuer med utviklings- og hjelpearbeidere, i tillegg til hennes egne erfaringer og dagboksnotater. Hun utforsker også relaterte tekster for å illustrere hvordan utviklings- og hjelpereaktører samt -byråer ikke opererer i et vakuum.