Boken "Le chien jaune" tar oss med til en stille og forblåst kveld i Concarneau den 7. november. Byens gater er forlatte, og den gamle byklokken skinner i mørket med klokken fem minutter på elleve. Tidevannet står høyt, og en kraftig sørvestlig storm raser, noe som får båtene i havnen til å klirret mot hverandre. Vinden suser gjennom de tomme gatene, og av og til kan man se papirbiter som hastig blåser forbi bakkenivå. På Quai de l'Aiguillon hersker det komplett mørke; alle vinduer er lukket og knapt en sjel er å finne. Bare de tre vinduene til Hôtel de l'Amiral, plassert på hjørnet av torget og kaien, gløder svakt i natten, som et ensomt vitne til byens stille hjerte.
