I "Vous n'aurez pas ma haine" deler Antoine Leiris sin hjerteskjærende historie om tapet av sin kjære kone, Helene Muyal-Leiris, som ble drept under terrorangrepet på Bataclan den 13. november 2015. I en tid preget av sorg og fortvilelse tar han opp pennen som sin eneste våpen. Med en bemerkelsesverdig styrke og sårbarhet formidler han i denne boken hvordan livet må fortsette, til tross for ubegripelig smerte. Gjennom sine ord gir Leiris oss et dypt innblikk i det hverdagslige livet som en far sammen med sin sønn, der kjærlighet og håp gløder selv i de mørkeste stundene. Boken er et rørende vitnesbyrd om muligheten for helbredelse og videreføring av liv, tross tragedien som har rammet dem. Litterære omtaler beskriver teksten som rå, sterk, poetisk og gripende, noe som fremhever Leiris' evne til å fange essensen av livet videre i en tid med stor usikkerhet. Dette er ikke bare en historie om sorg, men også om styrken i familiebånd og viljen til å finne lys i mørket.
