I boken "Learning Movements" utfordres tradisjonelle forståelser av menneskelige bevegelser, særlig innen bevegelseslæring, som lenge har vært preget av individualistiske, dualistiske og mekanistiske perspektiver. Disse perspektivene har en tendens til å isolere bevegelsene fra deres kontekst, se kroppen som en enhet som er styrt av en rasjonell, men adskilt tanke, og betrakte bevegelse som noe som kan måles og regnes ut. Dette har bidratt til en dominerende oppfatning av kropp, bevegelse og liv som er vestlig, overveiende hvit, maskulin og heteronormativ. Som følge av dette er alternative tilnærminger, perspektiver og enkeltindivider blitt marginalisert. Nyere forskning har imidlertid ført til utviklingen av mer sosiale og kulturelt sensitive metoder, i tillegg til helhetlige og pluralistiske tilnærminger som utfordrer de etablerte normene. Disse endringene lover godt for en mer inkluderende og nyansert forståelse av hvordan vi lærer og uttrykker bevegelser.
