Libanon, tidligere kjent som 'Sveits i Midtøsten', et land preget av økonomisk stabilitet og sosial fremgang, ble knust av en borgerkrig som raste fra 1975 til 1990. Konflikten var en kompleks kamp mellom sentralregjeringen og ulike fraksjoner og allianser bestående av kristne, sunnimuslimer, sjia-muslimer, venstreorienterte grupper og det syriske militæret. Krigen nådde et nytt høydepunkt da Israel i 1982 lanserte en invasjon med mål om å utslette Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO). Denne aksjonen, som også er kjent som Den første libanesiske krigen, eller Operasjon Fred for Galilea, ble utført i samarbeid med kristne allierte og den selvutnevnte Frie Libanon-staten. I tillegg til å angripe PLO og omringe deres lederskap i Vest-Beirut, utløste invasjonen en alvorlig konfrontasjon med de syriske væpnede styrkene som var stasjonert i Libanon, og resulterte i en rekke bitre slag. Siden den gang har kampene både på jorden og i luften i Beka'a-dalen blitt et synonym for moderne konvensjonell krigføring.
