I denne banebrytende publikasjonen fokuserer redaktører og bidragsytere på den iboende politiske naturen knyttet til arkeologi, samt hvordan denne påvirker disiplinens praksis. De peker på hvordan arkeologi gjennom historien har vært med på å fremme imperialistiske, kolonialistiske og rasistiske mål. Forfatterne argumenterer for at arkeologi må endre sin tilnærming, fra en stille og passiv profesjonell holdning til å bli aktive agenter for endring. Arkeologi handler ikke bare om et abstrakt "arkeologisk opptegnelse", men om levende individers og fellesskaps liv, hvis kulturarv ofte lider på grunn av maktmisbruk utført av stater og deres representanter. Ved å anerkjenne denne maktforskjellen og vedta en politisk etikk for disiplinen, kan arkeologi rettferdiggjøre sine aktiviteter. Boken tar for seg emner som kritikk av tradisjonelle etiske koder, undersøkelse av kapitalistiske motivasjoner og strukturer innen disiplinen, samt krav om en engasjert og frigjørende arkeologi som kan forbedre livene til de menneskene arkeologer arbeider med. Dette er en direkte utfordring til eksisterende normer og praksis.
