Denne omfattende teksten er den første som introduserer evocativ autoetnografi som en metodologi og en livsstil innen humaniorafagene. Gjennom en rekke eksempler fra både forfatternes arbeid og andres, fremhever de verdensberømte forskerne Arthur Bochner og Carolyn Ellis, som er pionerer innen denne metoden, hvordan man kan knytte seg intellektuelt og følelsesmessig til lesernes liv i løpet av den utfordrende prosessen med å representere levde erfaringer. Boken er skrevet som en fortelling fra et fiktivt verksted, basert på mange lignende økter ledet av forfatterne, og inneholder gruppediskusjoner, vanlige spørsmål og utdelingsmateriell fra verkstedet. Denne boken: * * beskriver historien, utviklingen og formålene med evocativ historiefortelling; * * gir detaljert veiledning om hvordan man kan bli en historieforteller og leve et liv preget av skriving; * * undersøker grunnleggende etiske spørsmål, dilemmaer og ansvar; * * illustrerer hvordan etnografi krysser med autoetnografi; * * retter oppmerksomheten mot hvordan sannhet og hukommelse spiller inn i verkene og livene til evocative.
