En ny generasjon av urfolksforskere tar nå sin plass innen samfunnsforskning i økende antall. Disse forskerne bidrar med nye perspektiver på samfunn som ofte er gjenstand for forskning, og de introduserer alternative kunnskapsformer i tradisjonelle akademiske rammer. Samtidig driver de forskningsmiljøet mot mer følsomme og samarbeidsorienterte praksiser. Imidlertid kommer dette med sine utfordringer. Mange av forskerne i denne generasjonen har møtt motstand eller likegyldighet på sin vei gjennom akademia og de beslutningsfattende instansene. De står også ofte overfor etiske dilemmaer, og til tider sterk motstand fra sine egne lokalsamfunn. I denne boken deler over 30 urfolksforskere fra seks kontinenter og ulike disipliner sine livshistorier. Gjennom deres egne ord belyses de utfordringene, motsetningene og undertrykkingen de har vært utsatt for. De beskriver også sine strategier for å overvinne disse hindringene, og hvordan deres arbeid har bidratt til mer meningsfull forskning og en mer rettferdig samfunnsstruktur.
