I den andre og mer kontroversielle, men samtidig optimistiske, delen av "The Decline of the West", tar Oswald Spengler for seg de verdenshistoriske perspektivene i sin komparative kulturmorfologi. Den periodevise roen som omgir de konstante og evig tilbakevendende bevegelsene, som ble beskrevet i første bind, er nå forbi. Spengler utvikler sin teori om 'Caesarisme' - en tilbøyelighet mot diktatur som er særpreget for den materielt fokuserte masse-demokratiet. Ifølge Spengler befinner vi oss nå i den dekadente fasen av sivilisasjonen. Tidligere brukte kulturens folk penger til å kjøpe og selge, mens deres viktigste tanker og sysler lå et annet sted. I dag er folk i sivilisasjonen derimot utelukkende fokusert på penger og ingenting annet. Dette fører til et samfunn preget av grådige oligarker, listig aksjemanipulasjon, en blomstrende kunsthandel og grenseløs korrupsjon. Spengler mener at det kun er gjennom gjenkomsten av de evige verdiene av blod og rase, ved ankomsten av Caesars, at tyranniet til den finansielle tankegangen kan bli overvunnet.
