I den andre og mer kontroversielle, men likevel optimistiske, delen av "The Decline of the West" tar Oswald Spengler for seg de verdenshistoriske perspektivene i sin komparative kulturmorfologi. Den periodiske roen som omgir de konstante og eviggjentakende bevegelsene, beskrevet i den første delen, er nå over. Spengler utvikler sin teori om 'Caesarisme' - en tendens mot diktatur som er typisk for massedemokratiet. Ifølge Spengler lever vi nå i en dekadent fase av sivilisasjonen. Tidligere brukte kulturens folk penger for å handle, mens deres hovedfokus og tanker lå andre steder. Derimot tenker folket i sivilisasjonen utelukkende i pengeverdier og ingenting annet. Denne utviklingen preges av griske oligarker, utspekulert aksjemanipulasjon, et blomstrende kunstmarked og grenseoverskridende korrupsjon. Kun en tilbakevending til evige verdier som blod og rase, gjennom fremveksten av de nye Cæsarene, kan ødelegge tyranniet til det finansielle sinnet.
