På slutten av 1800-tallet i Frankrike ble den pessimistiske filosofien til Arthur Schopenhauer og Eduard von Hartmann ofte fremstilt som en sykdomslignende kraft som smittet den franske politiske kroppen. Likevel var det mange franske forfattere som fant en dyp fascinasjon i den tyske filosofiens 'andrehet', og i spissen stod Jules Laforgue. Denne monografien, den første omfattende studien av Laforgue på engelsk på 25 år, avdekker hvordan Laforgues formative møte med Schopenhauer og Hartmann var dypt påvirket av begreper om 'andrehet'. Disse ideene var knyttet ikke bare til deres arbeid, men også til den tyske kulturen generelt og til østlig tenkning som begge filosofer trakk på. Gjennom en grundig tekstuell analyse viser boken hvordan Laforgues dynamiske engasjement med filosofisk tankegang - synlig i hans innovativt vers og hans upubliserte notater - er nært knyttet til en utfordring av nasjonalistisk tenkning.
