Den moderne psyko-farmakologiens fremvekst, som fulgte etter oppdagelsen av effektive psykoterapeutiske midler på midten av forrige århundre, har forårsaket et paradigmeskifte innen hjernforskning. Dette skiftet er basert på den revolusjonerende erkjennelsen av at nerveceller kommuniserer med hverandre via kjemiske budbringere. Denne oppdagelsen, som førte til at Arvid Carlsson mottok Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 2000, har åpnet nye muligheter for å avdekke mekanismene som styrer våre tanker og følelser, samt forstå de forstyrrelser som ligger til grunn for nevropsykiatriske sykdommer. Gjennom tidene har stoffer som påvirker vårt mentale liv vært i bruk. Den økte kunnskapen om hjernen har gitt oss legemidler med mer spesifikke virkninger og mildere bivirkninger enn tidligere. Det er også sannsynlig at vi i fremtiden vil få tilgang til stoffer med helt nye bruksområder, for eksempel legemidler som forbedrer hukommelse, læring og kreativitet. Kanskje vil mennesker i morgen ha et helt arsenal av høyt avanserte stoffer til rådighet.
