Leon Battista Alberti regnes som en av de mest strålende og originale forfatterne og arkitektene fra renessansen. Hans omfattende bidrag spenner over områder som ingeniørkunst, landmåling, kryptografi, poesi, humor og politisk kommentar. I sine verker bruker han ironi, satire og lekende allusjoner, samtidig som han utvikler en sofistikert tilnærming til arkitektur som kombinerer det gamle med det moderne. Selv om han kom fra den florentinske eliten, opplevde Alberti utfordringer som følge av eksil og illegitimitet. Dette ga ham et skarpt blikk for de sosiale institusjonene i sin tid og gjorde ham til en dypt eksisterende forfatter, sterkt opptatt av menneskets vilkår. Denne nye fremstillingen utforsker Albertis liv og verk, og analyserer hvordan hans personlige og intellektuelle engasjement stadig førte ham til å involvere seg i et bredere spekter av renessansekultur.
