Boken 'Blücher' tar for seg den bemerkelsesverdige militære karrieren til den store prøyssiske kommandanten Gebhard Leberecht von Blücher, som ble født i Rostock i 1742. Hans militære reise begynte i 1758 da han som husar inngikk tjeneste i den svenske hæren. I 1760 ble han tatt til fange av prøyserne, men valgte deretter å slutte seg til den prøyssiske hæren, selv om han senere måtte trekke seg på grunn av insubordinasjon. Blücher tilbrakte deretter en periode som gårdbruker frem til han i 1786 gjenopptok sin militære karriere, hvor han steg i gradene til generalløytnant i 1801. Han er kanskje best kjent for sitt samarbeid med hertugen av Wellington under 'De hundrede dager' i 1815, som førte til en alliert seier ved Waterloo og Napoleons endelige fall. I løpet av sin karriere utviste Blücher en utrettelig energi, til tross for sin høyere alder, og han utmerket seg i mange kampanjer og slag. Han viste en bemerkelsesverdig besluttsomhet, selv når han opplevde ulike militære tilbakeslag. Vendepunktet kom i 1813 under slaget ved Leipzig, kjent som 'Nasjonenes kamp', hvor endelig en hær under hans kommando oppnådde seier. Blücher er i dag husket som en av Napoleons mest ubarmhjertige motstandere.
