«Prins Eugene av Savoy» er en viktig tekst som gir leserne en dypere forståelse av en av de mest bemerkelsesverdige militære figurene i europeisk historie. Mange engelskspråklige lesere har kanskje først kommet over Prins Eugene gjennom hans samarbeid med John Churchill, hertugen av Marlborough, under den spanske arvefølgekrigen, spesielt kjent fra slaget ved Blenheim i 1704. Denne fremstillingen kan dog gi et forvrengt bilde av Eugene som en simpel 'assistent', noe som er langt fra sannheten. Født i Paris i 1663, var Eugene en hengiven soldat for habsburgmonarkiet. Hans militære karriere begynte i en alder av nitten da han først deltok i den store slaget om Wien mot tyrkerne i 1683. Fra dette øyeblikket var han nært knyttet til krigføring, og stort sett hele livet sitt var han involvert i militære konflikter. Han deltok aktivt i flere sentrale kriger som den store tyrkiske krigen, niårs-krigen, den spanske arvefølgekrigen, den austro-tyrkiske krigen og krigen om polsk arvefølge. Hans tilstedeværelse på slagmarken kulminerte i 1734 ved Phillipsburg, bare to år før hans død i 1736, da han var 72 år gammel. I løpet av sin karriere deltok han i ikke mindre enn tjueen store slag, noe som vitner om hans betydning som strateg og leder.
