Maria, som en sentral figur i den kristne teologien, er paradoxalt nok ofte fraværende i tekstene, til tross for at hun er en med-utfrier av menneskeheten sammen med Jesus. Dette fraværet står i kontrast til hennes allestedsnærvær i kunstverdenen og motsetter seg den sterke tilknytningen som det kristne folket har til henne. I sitt verk dykker Luce Irigaray dypt inn i mystikken rundt Maria og hennes betydning i inkarnasjonen av det guddommelige for menneskeheten. Hun stiller spørsmål ved hvordan vi kan overser den dype betydningen av Marias jomfruelighet, som ikke bare kan forstås som en naturlig tilstand, men som en dypere virkelighet som berører ånd og pust. Irigaray analyserer den rike ikonografien knyttet til Marias anbud av engelen, hvor hun blir invitert til å dele og vekke et nytt liv. Tematikken rundt stillhet, det usynlige og berøringen, som er avgjørende for Marias skikkelse, utforskes grundig. Boken tilbyr en ny forståelse av Maria som mer enn bare en religiøs figur, men som en viktig aktør i den store fortellingen om menneskers åndelige liv.
