I boken 'Musical Form, Forms, and Formenlehre' tar tre fremstående musikkteoretikere for seg grunnleggende prinsipper knyttet til 'musikalisk form.' De analyserer hvordan musikalske strukturer kan forstås og stiller spørsmål ved betydningen av analytiske teorier og metoder generelt. Gjennom konkrete analyser av verk av Mozart, slik som overturen til 'Idomeneo' og 'Jupiter-symfonien', samt Beethovens 'Første symfoni', 'Pastorale-symfonien', 'Egmont overture' og 'Die Ruinen von Athen overture', illustrerer de sine grunnleggende konsepter og bekymringer. Boken er delt inn i tre deler, hvor hver del fokuserer på Caplins 'teori om formelle funksjoner', Hepokoskis konsept om 'dialogisk form', og Websters metode for 'multivalent analyse'. Hver del innledes med et essay av en av forfatterne, etterfulgt av kommentarer fra de to andre forfatterne, som tar opp problematiske eller underutviklede emner i en stil som varierer fra mildt kritisk til åpenlyst polemisk. Til slutt får forfatteren av det innledende essayet muligheten til å svare, noe som gir en dypere innsikt i de diskusjoner som oppstår mellom de tre teoretiske perspektivene.
