Rationalism in Politics, første gang utgitt i 1962, har befestet Michael Oakeshott som en ledende konservativ politisk teoretiker i moderne Storbritannia. Denne utvidede essaysamlingen fremhever på en innsiktsfull måte grensene ved 'fornuft' innenfor rasjonalistisk politikk. Oakeshott kritiserer ideologiske planer for å reformere samfunnet i henhold til såkalt 'vitenskapelige' eller rasjonalistiske prinsipper, som overser den rike mangfoldigheten i menneskelig erfaring. Ifølge Oakeshott innebærer 'rasjonalisme i politikken' en misforståelse av hva menneskelig kunnskap virkelig innebærer. Historien har vist at sådan tilnærming frembringer uventede, ofte katastrofale resultater. 'Ved å skille seg fra det tradisjonelle kunnskapsgrunnlaget i sitt samfunn, og avvise verdien av enhver utdannelse utover en teknisk ferdighet for analyse,' fører Rasjonalisten kun til å undergrave de institusjonene som holder et sivilisert samfunn sammen. I denne sammenhengen er rasjonalismen i politikken 'en forvrengning av sinnet.'
