Denne bemerkelsesverdige boken undersøker hundrevis av selvbiografier skrevet mellom 1760 og 1900 og tilbyr en nærgående førstehåndsberetning om hvordan arbeiderklassen opplevde den industrielle revolusjonen. Den industrielle revolusjonen medførte ikke bare nød og fattigdom. Tvert imot viser Griffin hvordan den førte til økte inntekter, bedre lese- og skriveferdigheter, samt spennende muligheter for politisk engasjement. For mange var dette en tid preget av ny og høyt verdsatt seksuell og kulturell frihet. Denne rike personlige fortellingen fokuserer på den sosiale effekten av den industrielle revolusjonen, i stedet for dens økonomiske og politiske historie. I tradisjonen til bestselgende forfattere som Liza Picard, Judith Flanders og Jerry White, dykker Griffin dypt inn i perioden og skaper et fargerikt persongalleri, inkludert fabrikkarbeidere, gruvearbeidere, skomakere, snekkere, tjenestefolk og gårdsarbeidere.
