I "Remaking Memory" tar John Freeman leserne med på en innsiktsfull reise gjennom de komplekse båndene mellom personlig erfaring og forskningsmetodikk. Boken utforsker hvordan forskerens egen posisjon kan påvirke objektiviteten i forskningen, der grensen mellom dokumentasjon og oppfinnelse blir svakt uskarp. Freeman stiller sentrale spørsmål om betydningen av å integrere ens egen identitet i forskningsresultater og fortellinger, og hva som skjer når ens egen selv blir et vesentlig aspekt av selve forskningen. Gjennom en rekke kritiske spørsmål utfordrer han inngrodde sannheter og tar for seg temaer som selvprestasjon, traumatiske minner, manipulative språkbruk, emosjonell påvirkning, minnets lunefulle natur, kreativ sakprosa, kulturell appropriasjon, og kompleksiteten i etiske problemstillinger knyttet til universitetsforskning. Boken inneholder case-studier fra internasjonale autoetnografer og tilbyr verdifulle råd til universitetsforskere og veiledere. Resultatet er et banebrytende verk som kaster nytt lys over narrative forskningsformer og hvordan disse knytter forfatteres personlige historier til deltakende kulturer.
