Denne utgivelsen av en Upanishad-tekst er en del av en større serie som ønsker å forstå hinduistiske religiøse tekster som litteratur og analysere dem innenfor et kjønnsperspektiv. Hva er det som hindrer oss i å se på Upanishadiske eller Vedic tekster fra en litterær eller kjønnet vinkel? Hvis religionens fundament er 'åpenbart kunnskap', som ble formidlet til menn, er det da ikke åpenbart at forståelsen av den Absolutte Vesenet ville bli definert med kjønnsfargede begreper? De personlige kjønnsfordommene blant menn ville påvirke og forutbestemme hvordan forestillingene om det Høyeste Vesenet ble skrevet om. Utdrag fra ISA Upanishad belyser dette: 'Gjennom karma, burde man virkelig ønske å leve her i hundre år. For en person som ønsker å leve slik, finnes det ingen vei utenom dette, hvor karma ikke kan feste seg til deg.' Og videre, 'Den som ser alle vesener i Selvet og Selvet i alle vesener, føler ingen hat av den grunn.' Boken oppfordrer til refleksjon over disse dyptliggende spørsmålene og gir et nytt perspektiv på kjønnsdimensjonen i religiøse tekster.