Pi, forholdet mellom omkretsen av en sirkel og diameteren, har vært kjent i tusenvis av år. Allerede før vår tidsregning hadde gamle matematikere begynt å finne tilnærminger til pi som var nøyaktige ned til to desimaler (3.1). Babylonerne benyttet 25/8 som en tilnærming for pi, mens de gamle egypterne brukte 16/9 i kvadrat for å beregne det. Videre ble det kinesiske matematikere neste som forbedret tilnærmingen, og deres beregning var korrekt på syv desimaler (3.141592). I Hellas anvendte Arkimedes en polygon tegnet utenfor en sirkel og en annen tegnet innenfor en sirkel, og han utvidet pi til tre desimaler (3.14). Det var først med utviklingen av uendelige serier at det ble mulig å beregne pi med penn og papir til så mange desimaler som man hadde tid til. Det var dog ikke før datamaskinene kom at det ble praktisk å kalkulere pi til en million desimaler. Denne boken presenterer resultatene. "Sannsynligvis har ikke noe symbol i matematikken vekket så mye mystikk, romantikk, misforståelse, og menneskelig interesse som dette tallet."
