I de senere årene har distributører av mediekunst opplevd en erosjon av sine distribusjons- og inntektsmodeller. Fokuset på delbarhet og masse distribusjon, som har sine røtter i idealene til tidlig videokunst, har alltid vært i konflikt med den knapphetsbaserte modellen innen kunstverdenen. Nå blir denne konflikten ytterligere forsterket av nye digitale økonomier. Betydelige endringer i kunstnerisk praksis de siste tiårene har skapt ytterligere utfordringer for eksisterende distribusjonsmodeller. Flere kunstnere engasjerer seg nå i digital kunst, der de bruker spesialbygd programvare eller AI-drevne verktøy for å produsere live AV-opplevelser, immersive installasjoner eller spillinspirerte opplevelser. Dessverre faller distribusjonen av mediekunst ofte mellom to stoler, der den ikke helt passer inn i modellen til film- eller visuell kunst, eller eksisterende distribusjon av videokunst. Boken utforsker potensialet i strategier som festivalbasert distribusjon, kommersialisering gjennom innkapsling og emulering, samt å skille eierskap fra besittelse (for eksempel NFT-er).
