Boken "Almagt og afmagt" utforsker hvordan samfunnets oppfatning av de som kan oppfattes som "annerledes" har variert gjennom tidene, preget av skiftende teorier og faglige metoder. Til tross for endringer i diagnoser og behandlingsformer, er det én konstant: det er alltid de "annerledes" som erfaringene bygger på. Boken argumenterer for viktigheten av å inkludere perspektivene til de berørte, samt å vurdere hvordan samfunnet håndterer mennesker med vanskelige livssituasjoner. I tillegg til generell og spesialpedagogisk teori, fremheves betydningen av relasjonelle aspekter som fundament for didaktisk refleksjon. Spesialpedagogen fremstår som både mektig og maktesløs, hvor håpet ligger hos den pædagogen som har motet til å ta utfordringen, konfrontere dilemmaene og bruke sin (spesial)pedagogiske kompetanse, erfaring og empati i relasjoner.
